Studietur til India våren 2011

Skrevet av Hanna Sofie Sørhus og Karen Marie N. Eldevik fredag 13. mai 2011 14:40

Etter 10 dager boende hos en indisk familie i Bangalore, er det mange inntrykk som har festet seg. Levemåte, levestandard og skikker er blant tingene vi visste ville være annerledes, men som likevel har preget oss. I vårt tilfelle fikk vi se noen mer moderne sider av livet i India – men som samtidig streifer tema som fremdeles i dagens India er relativt tabu. Ved å bo hos en skilt kvinne og hennes sønn har vi fått historier som ellers aldri ville blitt snakket om.

Selvfølgelig har også andre mennesker vist oss sitt bilde av det hverdagslige i India gjennom sin væremåte ovenfor seg selv, hverandre og oss. Det er alle disse inntrykkene, samt samtalene med interessante mennesker, som har gitt oss grunnlaget til denne teksten. I noen sammenhenger kan innholdet være korrekt, i andre kan virkeligheten være annerledes. For å gjøre et grundigere forarbeid, trengs det kanskje mer tid med ulike personer. Likevel føler vi at oppholdet har påvirket oss i stor grad, noe vi håper vil komme fram i teksten.

FORSKJELLER
I India er menneskers hverdag svært varierende. Hva et menneske ser på som det gode liv, kan for et annet være uoppnåelig luksus. India, med sine enorme byer og store antall etniske grupper, er veldig preget av sine forskjeller mellom rik og fattig. Familien vi bodde hos, hyggelige Uma og hennes tiårige sønn Divij, levde i noe de selv kalte middelklasse. Rett utenfor huset lever mennesker i slum man håper ikke eksisterer andre steder enn på film. Med telt, presenninger og haugevis av både ny og gammel søppel bor de i tett i tett. Vi hadde i vår midlertidige leilighet tilgang til drikke- og vaskevann hele dagen, som oftest strøm til både vifter, lys og Bollywood-TV, samt mer enn nok mat.

Forskjellene i India er mye større enn i Norge, og man kan trygt si at vi har sett mange sterke bilder. Særlig krigen om å fylle vannkannene da tankbilen kom, var noe vi ikke var forberedt på å se. Både latterbrøl og skrik fra kvinner som dytter eller dyttes i kø etter vann er blant de utallige lydene som er umulig å beskrive gjennom papir og grafikk.

Også luktene gjør ubeskrivelige inntrykk. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det vanskelig å si hva som kan kalles det gode liv i India. Perspektivene er så ulike – noen sammenligner sine liv med andre inderes, andre med vestlig standard. Mange indere ser på Vesten, særlig Europa, som et sted med mer enn nok ressurser. Den dårlige fordelingen av dem stilles mer i skyggen, og Europa framstilles som et sted hvor man, alle, kan få en karriere uanhengig av bakgrunn og livssyn. Kvinnenes rolle framheves særlig, da utviklingen av deres rettigheter er på et helt annet nivå i Vesten enn blant annet Asia.

Selv om de i India for eksempel har stemmerett, følger innbyggerne mange tradisjoner, også religiøse, som tydelig skiller mann og kvinne. Tradisjonelt er den indiske kvinnens plass i huset, og mannens oppgave å forsørge familien. Likevel finnes det unntak; vi har ved flere anledninger spist hos en familie hvor mannen både forsørger og lager all maten. Vi besøkte også en slum hvor kvinnene hadde fordelen med å ta opp lån. Mannen var visstnok for upålitelig, og betalte ikke tilbake. Dette er med på å styrke kvinnens rolle i samfunnet, og gi dem bedre selvfølelse. Det blir stadig vanligere at også kvinner arbeider. Generelt kan man likevel si at dette i praksis har ført til undertrykkelse av kvinner og deres ønsker. Forskjellene mellom Europa og Asia synes også på måten det individuelle spiller inn. I India er familien og anene en viktig byggestein i personers videre liv.

TRADISJONSRIKT
Videre er India preget av særegne skikker, noe som særlig vises gjennom mat og måltider. Den sterke maten som stammer fra tidene uten konserveringsmuligheter er svært ulik norsk tradisjonell mat, og måltidene inntas helst på gulvet og med hendene.
De spiser sjeldnere enn vi er vant med og måltidene består av mye og tung mat.

Klesdraktene, sarier, bæres av kvinner daglig, og viser igjen at det er de som er de egentlige tradisjonsbærerne. Sammenlignet med Norge hvor bunaden kun bæres ved spesielle anledninger, har India her bevart noe av sin opprinnelige kultur – noe som altså i stor grad er visket vekk i dagens Europa. Noe vi har fått oppleve til stadighet er stoltheten de har overfor sitt land, vår mening er veldig viktig for dem. Mye er selvfølgelig annerledes, men gjestfriheten og åpenheten de viser oss, helt fremmede, er rett og slett fantastisk.



Likevel ser det ut til at egen velferd er viktigere enn landets. Alle drømmer om rikdom, selv om man lever i luksus sammenlignet med for eksempel slumboerne på nabotomten. Et annet eksempel på en slik type individualitet, har vi fra en kjøretur i Bangalore med deler av klassen vår; en mann slo en yngre med noe som lignet et jernrør uten at forbipasserende reagerte. For oss utenforstående virker det som om at livet er bygget opp av rutiner. Kanskje dette er fordi de trenger noe fast i tilværelsen, da framtiden er så flyktig.


LIKESTILLING OG SAMLIV
Religion har også en sterk påvirkning på alle inderes liv, for de er, uavhengig om de er troende eller ikke, berørt av religiøsitet. Hinduistiske templer finnes så å si overalt, og religiøse fester hender stadig – gjerne midt ute i gatene blant folket. India er preget av mange religioner, selv om hinduismen står sterkest. Religionen har, som vi så vidt har nevnt, bidratt til å plassere menn og kvinner i hver sin ”bås”. Også i ekteskapet har de sine roller. Kvinnen kan ikke kreve like mye av mannen som han kan av henne, noe som er en følge av undertrykkelse. Det er likevel ønskelig for henne at mannen er snill og har omtanke for henne. Han bør helst ikke være alkoholiker, noe som dessverre er et relativt stort problem i India, og ei heller utro. Han må være en god far og en flink forsørger. Mannen krever ofte lydighet av kvinnen, samt at hun følger familiens tradisjoner. Ofte innebærer dette at hun er hjemmeværende, passer hus og lager god mat. Innenfor arrangert ekteskap kan disse kravene, igjen spesielt fra mannens side være strenge. Arrangert ekteskap har likevel den fordelen at familien samtykker og godkjenner partneren, og derfor vil støtte opp om familiemedlemmet om problemer skulle inntreffe i ekteskapet. Arrangert ekteskap kan også være en fordel når det gjelder familieforøkelse, i og med at man da er sikret en partner.

I India gifter man seg gjerne etter utdanningen, i en alder av 25-30 år. Seksualliv er noe som hører hjemme i ekteskapet, men som likevel spiller en nesten usynlig rolle i dagliglivet. Det er ikke uvanlig at gutter inngår seksuelle forhold med hverandre, men selve den seksuelle handlingen betegnes ikke som sex før to mennesker av ulikt kjønn gjennomfører den. Prostitusjon blir heller ikke sett på som et nedverdigende yrke i samme grad som i Norge; Det er lettjente penger man ikke trenger utdanning for å kunne tjene. Gatebarn masturberer menn på offentlige toaletter for å tjene til livets opphold – de kan ikke tenke på fremtiden før de vet hvordan de skal overleve dagen i dag. For å overvinne egen usikkerhet (mange gatebarn sliter ofte med dårlig selvbilde) sniffer de ofte ulike narkotiske stoffer eller ruser seg på alkohol. Dette har med flere andre faktorer bidratt til å øke alkoholisme i India. I noen tilfeller stopper denne uvanen av seg selv – dårlig økonomi og lite tilgang på varene, eller sykdom og død. Noen mener at man, for best å kunne bekjempe misbruket, må ta ondet ved roten og forby narkotiske stoffer, mens andre mener dét ikke vil gjøre varene umulig å få tak i, og at man heller må jobbe med folks syn på alkoholisme. Dette går veldig utover familier og familieforhold – og barn. Deres hverdag er preget av et uskyldig barnesinn, og de finner gjerne frihet fra problemer i lek. Fysisk alder er ikke like relevant som mental, og små og store barn kan derfor gjerne omgås hverandre.

På grunn av Indias store variasjon i både etniske grupper og religioner er det mange faktorer som må spille inn for å skape et harmonisk samfunn. I et så variert samfunn er det vanskelig å finne en politisk styreform samsvarende med et flertalls syn. Mennesker med ulike standpunkt må lære å respektere hverandre og å tolerere syn man kanskje er uenig i. Harmoni handler i stor grad om toleranse og hensyn; noe som må komme fra individet, samfunnet og styresmaktene.