U-landslinjen ISA deltok på Rafto symposium 2010

Skrevet av Hanna Sofie Sørhus torsdag 18. november 2010 10:33

To av klassene på Åsane folkehøgskole – u-landslinjen ISA og Latin-Amerikalinjen, var så heldige å få lov til å delta på årets Rafto symposium. Hendelsen fant sted den 5. november 2010 i Grand selskapslokaler, og var en dag vi ikke ville vært foruten.

Årets Raftopris har gått til den mexicanske biskopen José Raúl Vera López, som har arbeidet for menneskerettigheter og rettferdighet i Mexico. Blant annet har han prøvd å bedre levevilkårene til urbefolkningen i landet. Fredagen begynte med innledninger og presentasjoner, før López overtok scenen. Han fortalte mye om bakgrunnen til Mexicos politiske krise, og om hvordan kriminalitet og korrupsjonen preger landet. Mangel på beskyttelse og oppfølging fra bl.a. regjering og politi, har ført til et samfunn som ikke lenger ivaretar innbyggernes behov og ønsker. Profitt og økonomisk vinning prioriteres fremfor lov, orden og menneskerettigheter.

I tillegg ble vi informert om flyktningers levekår i Mexico, og på flukt til eller fra landet. Mange av disse flyktningene blir kidnappet, og systematisk kriminalitet blir utført på dem. Mange ofre blir utsatt for brutale former for tortur, psykisk og fysisk straff – og mord. Ofte er det lokale autoriteter som står bak aksjonene.
Politiet observerer ofte at både menn, kvinner og barn blir tatt som gisler, og gjør ingenting for å stoppe handlingene eller fri menneskene. Ofrene er for det meste flyktninger fra Sentral-Amerika, da særlig land som Honduras, El Salvador, Guatemala og Nicaragua; men også sydligere land i Amerika.

For omtrent tre måneder siden, rundt august 2010, publiserte mexicanske tidsskrifter nyheten om en grusom hendelse; fjorten kvinner og femtifire menn var blitt brutalt slaktet på en ranch i nord-østlige Mexico. Grunnen til kidnappingen av disse flyktningene er for å kunne kreve penger fra familie og slektninger. Det er kun de siste to årene at denne formen for kriminalitet har vært organisert, og den har derfor utviklet seg til å bli mye mer omfattende enn tidligere. Politiet var bindeleddet mellom offeret og kidnapperne, da de leverte ulike flyktninger til kriminelle gjenger.

I Mexico brukes ikke togene til å frakte mennesker til ønskede steder, men frakt av gods. Flyktninger gjemmer seg inni eller på taket av togenes godsvogner, og flykter dermed usett forbi mange såkalte ”checkpoints” hvor korrupt politi sjekker alle som passerer. Likevel så betyr ikke dette at de redder seg selv fra en skjebne som gissel, og kanskje også døden; organiserte kriminelle grupper avtaler ofte med konduktører om å slippe av flyktningene på visse steder, hvor transportmidler vil vente på dem. Deretter vil de bli fraktet til ”safe houses”, som ikke sjelden inneholder så mange som 300 mennesker innelåst. De blir torturert til å oppgi telefonnumre til slektninger i USA, som da må betale betydelige summer for å redde gisselets liv. Hvis personen ikke har slektninger som kan betale hva som kreves, blir betalingen tatt i form av organer; gjerne nyrer. Er en kvinne gravid, kan betalingen være hennes nyfødte baby. Dette selges til høystbydende. Nekter gislene å oppgi adresser eller numre, kan de parteres levende i alles åsyn.
Den siste utveien er å bli med i gjengen som gisseltaker, og på den måten arbeide inn sin gjeld.
I disse husene forekommer også slaveri, der kvinner er tvunget til å lage mat, i tillegg til å bli brukt som sexslaver. Menn må blant annet vaske.

José Raúl Vera López snakket også om en balanse det er viktig å opprettholde i det mexicanske samfunnet. Mennesker i det øverste samfunnssjiktet i landet må passe på ikke å bryte ned og tråkke på mennesker i allerede laverestående samfunnsklasser. I sin higen etter penger og profitt, bryr ikke produsenter av varer og/eller tjenester seg noe om kårene til sine arbeidere. De vil slippe utgifter de anser som unødvendige, noe som da går utover arbeidernes livskvalitet. I denne økonomiske modellen blir mennesker og deres rettigheter satt i annen rekke, og de utvikles til å bli verktøy som hjelper noen få familier til velstand. Denne modellen er mest tatt i bruk i utviklingsland, i og med at de mangler mengder nødvendige ressurser. Dette fører til at mange ser seg nødt til å flykte, ikke bare for å finne nye jobber i og med at arbeidsledigheten i utviklingsland er stor, men også for å kunne tjene mer penger til familien og kunne gi dem et verdig liv. ”The American Dream” lever fremdeles i beste velgående i dagens Mexico. 

Mexico arbeider for å bedre forholdene, men grunnet nevnt korrupsjon krever det tid og penger. Likevel har en positiv utvikling funnet sted; for eksempel er det ikke lenger ulovlig å flykte til landet. De vil heller arbeide for å beskytte flyktningene under deres reise. Norge har bidratt i svært liten grad for å bistå Mexico i sitt arbeid mot problemene, deriblant også den ulovlige narkotikahandelen. Mexicanske myndigheter arbeider under et stort internasjonalt press, og grunnen til at Norge ikke gjør stort kan være at de er redde for å ødelegge det diplomatiske forholdet mellom landene. Mexicos narkotikakarteller er mange, og den mengden narkotika som smugles inn i landet fra USA er enorm; hele 90 % av USAs totale mengde narkotika fraktes til Mexico. Myndighetene klarer ikke å begrense denne handelen, og problemene vil dermed vokse. Antall mulige løsninger er utallige, men deres negative sider er også svært omfattende. Løsningen på Mexicos krig mot narkotika er enda ikke funnet, og mest trolig vil den heller ikke bli funnet på lang tid.

Dagen ble preget av mange dyktige foredragsholdere[1], og vi satt igjen med mange inntrykk. I tillegg til forelesningene som ble holdt, var det også interessant å møte selve personene; For som Miriam[2] uttalte da dagen var omme – ”Det var skikkelig kult å snakke med alle kjendisene!”

--------------------------------------------------------------------------------
[1] Dr. Martin Paulsen, Therese Jebsen, Stephanie Brewer, Dr. Alejandro Anaya Muñoz, Dr. William Paul Simmons, Dr. Juan Pellicer, Dr. Sturla Johan Stålsett, Halvor Sætre og Asunción Lera St. Clair.

[2] Elev på u-landslinjen ISA