En natt med avbrytelser

Skrevet av Marie Humerfelt Eckhoff tirsdag 27. april 2010 10:01

Netter kan by på så mangt både i kjente terreng og i fremmede kulturer. Vi rives med i fengslende drømmer og flykter fra virkelighetens skremmende realisme. En natt kan inneholde alt fra dyp, mørkelagt søvn, til oppdelte fragmenter dersom man blir forstyrret og vekket. Hva vi opplevde en natt i Anuradhapura kan kanskje minne om sistnevnte fenomen, men her ble den videre søvnen kun forsterket av lykke og velbehag.
 
Draps-assosiert hundeglam
Etter en lang dag med barnehagebesøk, lek og moro hadde natten endelig meldt sin ankomst. Dårlige engelskkunnskaper og svekket kommunikasjon hos den Sri Lankesiske familien krever sitt av oss, og vi var mildt sagt utslått og klar for en god natts søvn på de utsøkte halmmadrassene. Ingrid Marie og jeg, Marie hadde lagt oss ned og var på vei til å falle i søvn da vi ble avbrutt av foruroligende, nesten draps-assosiert hundeglam og uling like utenfor det lille huset. Den fattige, lille landsbyen har mange hunder og by på, hvorav samtlige er infisert av skabb eller lignende sykdommer. Denne grusomme ulingen var svært skremmende, og jeg kan ikke huske å ha vært så glad for en skikkelig husvegg noen gang tidligere. Vi lyttet til disse hylene en stund, før vår vertsmor plutselig dukket opp utenfor soverommet og ropte på oss..

Vill elefant
«Ingrid! Marie! Daughters! Come, come! Elephant!» Vi ble revet ut av vår halvsøvnige tilstand av denne oppspilte stemmen som så gjerne ville ha vår oppmerksomhet. Vår umiddelbare reaksjon meldte seg så snart hun hadde sagt våre navn på gebrokkent engelsk, og vi ville helst late som vi ikke hadde hørt denne avbrytelsen i noe vi håpet kunne bli til søvn. Likevel vekket det påfølgende ordet «elephant» vår oppmerksomhet og den reaksjonen vi hadde hatt et halvt sekund tidligere var forlengst glemt. Tanken på en vill elefant var rett og slett for sprø til å være sann! Vi tumlet oss ut av den påtrengende myggnettingen og inn i noen lettere anstendige klær. Så bar det ut i mylderet av lukter, smil, hviskende, uforståelige ord og peking.

Ødelegger avlinger
Vi fulgte vår vertsfar ut i hagen i det stummende mørket, med resten av familien hakk i hæl. Ingrid Marie hadde ikke rukket å få på seg sko i alt kjaset, og vandret barbent bak det svake lyset fra lommelykten som viste antydninger til røtter, maur og kvister. Plutselig stoppet følget opp, og den trykkende stillheten løste seg opp i gleden som spredte seg da vi fikk øye på det enorme dyret. Jammen meg stod det en gedigen elefant bare noen meter unna og spiste blader og grener fra trærne, så fredelig som bare det. Spenningen var til å ta og føle på der vi, oppspilte og interesserte, prøvde å få med oss mest mulig av situasjonen. Det viste seg at dette nokså uvanlige besøket kunne ende i katastrofe for familien, ettersom den kunne ødelegge avlinger, frukter, materialer og lignende.

Natten bringer så mangt
Endelig kunne søvnen igjen vise sitt bekjentskap og vi lærte virkelig at en natt kan bringe med seg så mangt. Heldigvis hadde ikke denne elefanten gjort særlige skader for vertsfamilien vår eller naboene, og det ble med en god historie og masse latter. Det virket som dette var relativt sjelden kost for den lille familien, og vi følte oss svært beæret som fikk oppleve noe så stort. Dersom du en dag våkner av lyder og føler deg forstyrret i ditt forsøk på å sovne, kanskje du bør lytte til lydene og la deg rive med! Muligens er det en elefant på din dør en dag óg?