Drømmeskolen

Skrevet av Ketil Hofslett torsdag 17. april 2008 11:10

Stefaren min tvang meg til å begynne å jobbe da jeg var 5 år gammel. Hver dag måtte jeg gå flere kilometer fra slummen til en fabrikk som kokte farger til produksjon av stoffer som skulle brukes til klær. Her måtte jeg slite tungt 8 timer for dagen. Det var et beinhardt liv. Hvis jeg gjorde den minste feil på jobben så ble jeg slått og sparket, og hjemme ble både moren min og jeg regelmessig banket opp av stefaren min. Han gikk på fylla hele tiden.

Jeg sitter på ”Dreamschool” i sammen med 19 år gamle Narayana. Han har tårer i øynene når han forteller historien sin om sitt møte med denne skolen. ”Dreamschool” ligger i bydelen Vimanapura i Bangalore i India. Den drives av den indiske hjelpe- og barnerettighetsorganisasjonen APSA. APSA redder barn ut fra ulevelige forhold i slummen, driver oppsøkende virksomhet blant gatebarn og tar ansvaret for omsorgen til dem de kommer i kontakt med, og som ikke lenger har foreldre å forholde seg til. Dette har APSA drevet med siden 1981.

Da jeg var 6 år gammel holdt jeg ikke ut lenger og rømte hjemmefra, fortsetter Narayana. Jeg hadde ikke noe sted å dra så jeg bodde på gaten, under hvelvinger ved butikkene eller under trærne i parkene. Vi var fire gutter som holdt sammen i tykt og tynt. De ble familien min, og vi levde av å tigge, stjele eller av å selge skrap til skraphandlere. Jeg aner ikke hvem som er den ekte faren min, og jeg har ikke truffet moren min eller stefaren min igjen etter at jeg rømte fra dem for fjorten år siden. De har ikke prøvd å finne meg. Det tok ikke lang tid før kameratene mine og jeg var avhengige av heroin og sniffing av korrekturlakk. Jeg bodde på gaten i 4 år før jeg kom i kontakt med APSA og ble sendt på en avrusningsleir. Senere tok APSA seg av meg og ”Dreamschool” ble hjemmet og vendepunktet i livet mitt.

Den norske bistandsorganisasjonen FORUT har finansiert og finansierer delvis fremdeles driften av denne skolen. 200 barn bor og får utdanningen sin her. ”Dreamschool” står for en alternativ pedagogikk og har oppsiktsvekkende gode resultater ved avvikling av offentlige eksamener. De følger barna systematisk opp helt de har fått seg et yrke og kan stå på egne sunne bein. Når de blir voksne og har lyst til å gifte seg må de søke rådgivning å få aksept på sitt valg av livspartner av APSA. Slik blir APSA den virkelige foreldererstatningen til alle disse barna.

Elevene fra linjen for Internasjonaltsolidaritetsarbeid (ISA) på Åsane Folkehøgskole jobber for tiden som frivillige lærere på ”Dreamschool”. De har, i en periode, ansvaret for et pedagogisk opplegg i flere klasserom.

Dette har vært en kjempeutfordring, sier Line Karlsøen. Det var et fryktelig kaos til å begynne med og jeg følte meg helt hjelpeløs i undervisningen. Etter hvert gikk det bedre, og nå går det veldig fint. Vi lærer barna engelsk og geografi, vi tegner og forteller. Dette er en opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Det er fantastisk å få være med på å gi barn, som ikke har noen sjanse i utgangspunktet, kunnskap som de opplever som en meningsfull gave. Selvfølgelig er her ressursmangler, og den individuelle oppfølgingen kunne vært bedre, men ”Dreamschool” er virkelig en drømmeskole i forhold til den realiteten disse barna opprinnelig kommer fra. De bor og lever sitt liv her, beskyttet av APSA.

Møtet med ”Dreamschool” har vært helt avgjørende for Narayana. Selv beskriver han det som et mirakel. Han holdt på å gå fullstendig i hundene, og han kunne ikke engang skrive sitt eget navn da han som 11-åring kom i kontakt med APSA. I dag er han, på rekordtid, ferdig med videregående skole. Han har fått dataopplæring og er i ferd med å utdanne seg til grafisk designer. Narayana er også musiker, danser, koreograf, komponist og skuespillere. Han opptrer i gruppen ”Wish” som skal på turné til Nederland i august. Snakk om solskinnshistorie.

Det er mange slike solskinnshistorier her på ”Dreamschool”

Tekst & Foto Ketil Hofslett

Les mer fra U-landslinjens studietur på elevenes egen blog her.