FLIGHT ISA2009
Skrevet av Ketil Hofslett
mandag 28. september 2009 11:52
Jorden rundt på 80 dager. Hvem gidder å være med på det når en kan få det hele unnagjort på et par timer? Det var dette U-landslinjens elevkveld satte seg fore å gjennomføre på lørdag.

Forførende flyvertinner
Som passasjerer på FLIGHT ISA 2009 ble vi loset ombord av to profesjonelle , men allikevel smellvakre, ja, bortimot forførende flyvertinner.
Jeg har alltid vært plaget av frykt for å fly. Riktignok reiste jeg denne gang på 1.st class, men til all skrekk og gru oppdaget jeg at jeg var plassert på seterad 13. Angsten nærmet seg et eller annet klimaks, og var godt i gang med å fortære den tynnslitte sjelen min da de to profesjonelle divaene maktet å berolige mitt kaotiske sinn.
Med fullstendig synkroniserte bevegelser meislet vertinnene positive forandrings-kiler, og etterlengtet trygghet inn i det jeg, på dette tidspunkt, antok måtte være gjenlevende fragmenter av mitt nevrotiske selv.
Chief purseren overtok og messet nyttig informasjon og oppriktige oppfordringer med lett suggererende stemme a’la Dorte Skappel. I nyervervet henført nytelse satte vi avgårde ut i den store verden. Purserens stemme hadde befridd meg, og jeg følte meg plutselig som en sart og vever sommerfugl søkende etter alle de vakre fargene både i mitt eget indre og i det store kosmos.
Et liv uten tenner

Folk har dessverre fått for vane å klage på flymaten nå til dags. Dette synes jeg er veldig urettferdig. Ihvertfall på FLIGHT ISA2009. Etter en aperetif bestående av høyverdig muserende drikke – helt fri for enhver tanin – men med kledelig smak av både eik, bær, jord og frukt (noe vi alle vet står seg godt til fugl), fikk vi servert velduftende Tikka Masala, i en hemmelig sauskomposisjon fra Sultan Mahindras storhetstid. Grønnsakene representerte et utall av eksotiske vekster som hadde beholdt sin crispe og sprøe konsistens og lå å badet i en aromatisk marinade hinsides enhver tenkelighet. Risen var spesialtilberedt med en korrekt snev av al dente. Men kjøttet, selveste fjærkreet, tok prisen. Det var så innsmigrende mørt at jeg ikke lenger frykter alderdommen og et liv uten tenner. Helt uventet fikk vi servert brownies til kaffen. Dette er en gest jeg sent kan klare å glemme.



Urin som fredskapende element

I India var vi på popkonsert med den populære sangerinnen Pisseritas Urinatas. Hun topper hitlistene med sin selvkomponerte låt ”Nattkjole med urin”,. Den er nå oversatt til norsk og skal fremføres på Skavlan neste lørdag. Det er en fengende sang med eggende rytmer og nærmest hypnotisk salgseffekt. Sangen har vært med på å fjerne det stigma som i flere tiår har preget incontinentens hendelser i nattens mulm og mørke.
Så bar det luktfri videre opp i fjellene og langs Sri Lankas vakre kyst hvor vi traff alle menneskene som prøver å skape varme vennskapsbånd med oss som går på Åsane Folkehøgskole.

Ikke bank kona di for ofte
Etter dette satte vi kursen mot verdens latterligste land, Junaiten. Mens vi bevegde oss fra stat til stat med lysets hastighet fikk vi vite at det er forbudt å hoppe i fallskjerm på søndager dersom du er gift, skilt eller enslig kvinne. I Colorado er det forbudt å kysse en mann med bart, eller en kvinne som sover. Og planlegger du en forbrytelse i Iowa så må du varsle offeret om dette minst 24 timer før du utfører handlingen.
I Texas har man ikke lov til å banke kona si mer enn en gang i måneden. Er dette en fordel eller ulempe? Slik fortsatte vi å få stadig påfyll av andre tilsvarende viktigheter.

Genial pedagogisk innsikt
Viktighetene fortsatte helt til vi hadde en svipptur innom Finnland for å sette jubelen fullstendig i taket. Via høykulturell virksomhet og genial pedagogisk innsikt maktet FLIGHT ISA2009 å lære 100 mennesker den avanserte danseformen, Jenka, i løpet av 4,5 minutter. Alt satt til punkt og prikke og høydepunktet var et faktum før det ble avløst av et nytt. Før vi visste ordet av det var vi på stranden i Jamaica – uten mellomlanding. Oljefatene sendte sine magiske rytmere inn i almuen og 10 stykker av oss ble , ved et enkelt vodooo rituale, forvandlet til myke og spenstige limbodansere i den røde solnedgangen hvor mann møter kvinne, eller liknende, og hvor alt tenkelig og utenkelig kan skje.
Epilog
ISA gjengen gav oss en fantastisk reise gjennomført med en lekende og smittende glede. Kvelden fikk oss til å føle at vi har mye å gi hverandre og at trivsel er å skape.
Men har kverulerende kameldrivere og deres skrantende dyr noe i internasjonal luftfart å gjøre?
Takk.
Hilsen Ketil
| FLIGHT ISA2009Her er flere bilder fra elevkvelden. ENJOY!!!Gå til galleri |