Innsats til flere tusen

Skrevet av Ketil Hofslett mandag 08. desember 2008 13:30

På vegne av ISA klassen og alle barna ”våre” på Sri Lanka vil jeg takke for den beundringsverdige innsatsen dere demonstrerte på lørdag. Innsatsen førte til at ISA-aksjonen fikk inn ca. kr. 49.000.-.

På lørdag gjorde alle dere fantastiske elever en kjempeinnsats slik at vi kan fullføre undervisningssenteret vi bygger til, og sammen med, de fattige i Negombo. Jeg er grådig stolt av dere.

Våre venner på Sri Lanka ber meg hilse, klemme og takke dere og si at alle fryder seg i en herlig lykkerus. Jippi og gratulerer med dagen!!!

LURER PENGEGAVER FRA SMÅ BARN

Det var kaldt på lørdag og vi hutret av frost i den gjennomtrengende rå trekken. Mange angret på at de ikke hadde tatt på seg flere strømpebukser.

Men dere trosset alt ubehag og holdt ut.

Ingrid valgte å delta selv om hun følte seg dårlig og hadde feber. Patrick gjorde likeså selv om han har store plager med øyebetennelse. Dette er sikkert i grenseland av hva som er medisinsk forsvarlig, men en slik iver etter å hjelpe andre fører til stor respekt og beundring. Jeg håper det går bedre med dere nå, og at dere ikke får varige skader.

Patrick er forresten den første julenissen jeg har truffet som ”lurer” pengegaver fra små barn. Jeg trodde det skulle være omvendt.

Fy Fy, Patrick.

Men som vi vet; alt er tillatt i krig og kjærlighet – og for den gode saken.

FYRTÅRN AV SJARM

Line sin kraftige og overbevisende megafonstemme kunne høres over hele Fisketorget: ”Støtt de fattige barna på Sri Lanka” ljomet det fra Narvesenkiosken ved Kjøttbasaren til Harbitz-hjørnet.

For et kaliber og hvilket volum!!!

Hun hadde masse penger i bøssen sin.

Margrethe sto, i all sin frodighet og kvinnelige prakt,  som et fyrtårn av sjarmerende diskret utadvendthet, og bokstavelig talt loppet bergenserne for sine siste lapper ved Musikkpaviljongen.

Ved den Blå Steinen og i kledelig varmedress parlamenterte Kine Renate seriøsitet i korrekt perspektiv.  Det var få som slapp unna uten å måtte gi fra seg en slant.

Og på Gullgruven trippet Gjertrud elegant og målbevisst rundt i all sin ynde. Med sin franskinspirerte lue litt på snei, sine vakre dådyrøyne og kremhvite, nesten gjennomsiktige hud, smøg hun seg inn i alles hjerter. Hun hadde også en tung bør å bære med seg hjem.

Slik kan jeg fortsette og fortsette med å drysse kjærlige og takknemlige tanker mot dere alle. Dette fordi jeg føler meg så glad, er så imponert og har en nesegrus og stum beundring for det dere har fått til sammen denne lørdagen. Snakk om harmonisk samspill!

En spesiell takk også til ISA-klassen for knirkefri planlegging, organisering og gjennomføring.

Inge taes med i samme slengen - aldri har risengrynsgrøten din smakt bedre.

Hva mer kan man ønske seg nå?

God jul!

Klem fra Ketil